søndag 11. april 2010

Hva er egentlig en prolaps?

(Infoen er hentet fra Norsk Helseinformatikk)

For å forstå hva som skjer ved et ryggprolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps utvikler seg og hva et prolaps er.

Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene kan bøyes og beveges i en viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør den samlede bevegelsen i ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vi kan vri overkroppen.

Det er flere grunner til at ryggskader oppstår: ugunstige eller gjentatte løft, samme arbeidsstilling sittende, eller foroverbøyd over lengre tid.

Dette skjer:
Når vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem og tilbake, så skifter trykket inne i de gelatinøse mellomvirvelskivene. Mellom hver av de benede ryggvirvlene er det en mellomvirvelskive, og de fungererer som støtdempere i ryggsøylen og er en forutsetning for ryggens bevegelighet.

Når vi bøyer oss frem, skifter posisjonen til benvirvlene både over og under mellomvirvelskiven slik at den geleaktige massen til en viss grad presses bakover mot ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Dette er et naturlig skifte av posisjon for gelemassen i skiven. Problem kan oppstå dersom trykket i skiven blir for høyt, slik som ved et løft i en ugunstig posisjon eller ved økt trykk mot skiven over en lengre periode. Da kan de fibrene som utgjør ”skallet” til mellomvirvelskiven begynne å gi etter, skiven buker ut. Store bukninger betegnes et prolaps.

Sett ovenifra hos en person uten bukende mellomvirvelskive vil det se slik ut:
Bukninger i mellomvirvelskiven av betydning, kommer alltid baktil. Bukningen kan være midtstilt, men i nedre del av ryggen har slike midtstilte bukninger eller prolaps mindre betydning. Bukninger eller prolaps noe til side for midten baktil, kan imidlertid skape trykk mot nervene som går ut fra ryggen. Et slikt trykk skaper en betennelsesreaksjon som kan utløse en betydelig irritasjon av nerven, noe som gir utstrålende smerter, redusert følesans og eventuelt lammelser i bestemte muskelgrupper.

Som ryggpasient kan du oppleve utstrålende smerter nedover i det ene benet, eventuelt prikking og nummenhetsfølelse, samtidig som visse deler av muskulaturen i det ene benet kan føles kraftløs. Hvilke plager du nøyaktig får, og hvor plagene merkes, kommer an på hvilken nerverot som kommer i klem.

Ingen kommentarer: