A ukas Arbeid ettersøk, i regi av Norske Redningshunder, på Hovedkurs - Voss.
En enestående og fantastisk uke er over.
Jeg har klart mer en jeg trodde - og er imponert over Ficus og måten hun har jobbet på denne uka.
Det så en stund veldig farlig ut for uka. Jeg hadde selvfølgelig (- min vanlig flaks) klart å briste en muskel i den høyre leggen, drøye 2 uker før hovedkurs. Lege og fysioterapeut anbefalte meg å droppe hele uka... - Det vil ta 6 - 8 uker å bli frisk, - hvis jeg holder meg i ro, var beskjeden jeg fikk.
I tillegg sliter jeg igjen med kneet og skal inn til ny operasjon - så snart jeg har tid ;P
Etter mye om og men bestemte jeg meg likevel for å prøve. Jeg hadde ingenting å tape på det egentlig. Jeg fikk sitte på med Sonja opp til Voss, for bilkjøring gikk ikke særlig bra....
Vel fremme ble vi delt inn i lag og jeg kom ikke på lag med noen av de jeg kjente. Derfor måtte jeg be pent om å få sitte på med noen "fremmede". Det ble den ene instruktøren som måtte slepe på meg og Ficus det meste av tiden - men det gikk ganske bra :)
Jeg kom på et kjekt lag bestående av instruktørene:
Kurt Amundø og Leif Gullstein, - samt lille Natalie ;)
Vi var 6 stykker på laget:
Thomas Smedegård
Torstein Bårdseng
Anna Compton
Markus Foerst
Marius Nyhammer
Ghita Fossum
Første kveld var det lagmøte og vi presenterte oss litt for hverandre.
Liten teig 250 x 500 meter, 1 figurant og en gjenstand, tid 1,5 time.
Vi startet med liten teig første dagen, (etter å ha slitt med å få tak i riktig kart - vi hadde fått et område utenfor Vosskartet, - og få lastet inn kart på gps`en), så gjett om jeg hadde vondt i magen. Ville vi klare dette - ville leggen holde....? Var Ficus flink nok....?
Vi var blant de første ut. Etter ca 2 minutter i søk kom Ficus med melding og hun påviste fint på en campingstol, som lå ved ett tre. Jeg tok på sporsele + line og så bar det vei på spor. Etter en stund merket jeg at vi var av sporet - og da slapp jeg henne igjen. Så fortsatte vi i fritt søk til vi fant figuranten. Jeg tror vi var ferdige på 10 - 15 minutter. Gjett om jeg jublet inni meg :) Liten teig MÅ bestås - ellers stryker vi.
Glad og lettet kom vi tilbake til standplass - og litt ros fikk vi også ;)
Deretter lå jeg figurant for en annen ekvipasje - og da krysset jeg alle fingrer og tær for at de også skulle gjøre funn (- alle på mitt lag klarte det :D )
Vi rakk ikke mer denne dagen for vi hadde brukt for lang tid på kart og Gps styr, samt at vi hadde 3 kvarters kjøring hver vei til treningsterrenget.
Vi kom inn til leiren klokka 18.00. Jeg fikk gaflet i meg noe middag, flyttet Ficus til buret hennes, og så fikk jeg med meg slutten av første forelesning (som begynte klokka 18.00) Heldigvis har jeg hatt det mange ganger før.
Stor teig 500 x 500 meter, 1 figurant og minst 3 gjenstander, tid 3 timer.
2 dag var det full fart igjen. Nå var det stor teig som skulle beståes.
Her var Ficus og jeg blant de siste som skulle ut i teigen.
Jeg presenterte opplegget mitt for instruktørene, begrunnet hvorfor - og så satte vi i gang. (Det gjorde jeg også dagen før i liten teig)
Ficus slo nesten med en gang vi startet og jeg markerte det på Gps`en. Nå kan det ha vært standplass hun slo på (siden vi gikk like overfor standplass), eller noen militære folk på andre siden av elva - der kom vi oss ikke over. Derfor fortsatte vi oppover i teigen vår. Ficus fikk raskt funn av en gjenstand og vi fortsatte på spor videre. Jeg lot henne gå spor uten line denne dagen fordi jeg ikke klarte å gå fort nok - og dermed hindret henne i å jobbe. Jeg visste jo at hun ville komme tilbake med melding om hun fikk funn. Det var også ganske oversiktlig så jeg hadde noenlunde kontroll på hvor hun var.
Snart meldte hun på nok en gjenstand før vi igjen fortsatte videre på spor. Etter ca 30 minutter hadde vi også funnet figuranten, men en gjenstand manglet så vi jobbet videre for å finne den, mens figuranten ble sendt inn. Vi ble til slutt kaldt inn fordi vi måtte kjøre tilbake til leiren for å rekke forelesningen, da hadde vi ikke vært i søk i stort mer en 1,5 time.
Men også denne teigen var bestått - med glans :)
Forelesningen var begynt da vi kom tilbake, så det ble ingen middag på meg - og det ble det heller ikke de andre dagene. Jeg lærte nå at jeg måtte lage meg ekstra matpakke, for jeg hadde jo ikke bil og kunne kjøre og handle mat seinere på kvelden heller.....
Lange spor - minst 3 kilometer i allslags terreng.
Onsdag - dag 3, var det tid for lange spor.
Jeg skamgrudde meg, for jeg visste dette ville bli tøft for meg. Men så kom en av instruktørene bort til meg ved frokosten og sier at han skal kjøre meg til start og slutt, slik at jeg får spart beinet mitt. Jeg hadde ikke sagt noe om at jeg var skadet, men han hadde kommet på rommet vårt mandag kveld for å gi en beskjed og da så han at jeg satt med varme omslag på foten. Da spurte han naturligvis hva som var skjedd - og jeg fortalte det.
Jeg må tilstå at jeg ble så glad at jeg sleit med å holde tårene unna. Jeg hadde ikke forventet noe sånt på et hovedkurs - vi skal tross alt være i god form.....
Lettet og glad gikk jeg ut det sporet jeg fikk tildelt. Og deretter gikk vi det sporet vi skulle gå. Det startet bra og Ficus jobbet, men så kom vi inn på akkurat samme spor som der vi hadde gått i stor teig dagen før - og både Ficus og jeg ble forvirret. Jeg visste ikke om hun fulgte dagens spor eller gårsdagens spor, for hun virret rundt flere steder. Heldigvis fant vi gjenstander under veis, men vi sleit.... Da vi hadde funnet 5-6 gjenstander kom vi ikke videre. Vi jobbet og jobbet, men nei. Jeg gikk tilbake til siste gjenstand, men det hjalp ikke. Flere ganger følte jeg at vi gikk bakspor - og ingenting stemte. Men vi gav oss ikke. Til slutt gikk jeg med henne fritt i line for om mulig å plukke opp en gjenstand eller sporet. Så ble vi kaldt inn, og jeg kjente hvor lei meg jeg var.
På kvelden ble jeg innkalt til instruktørene og da fikk jeg vite at vi til tross for at sporet ikke gikk bra, lå over streken. Gjett om jeg ble glad! :D
Vi hadde gått 7.1 km "spor". Så vi fikk for innsatsen vår - "det er slike folk vi vil ha i NRH", sa de - det varmet veldig :)
Øvelse
Torsdagen ble litt av en dag.
Først skulle vi trene på helikopter, så var det mening at vi 3 A lagene skulle heises ut i øvelsesområdene. Dette ble det ikke noe av på grunn av at helikopteret hadde drivstofflekkasje.
Uansett fikk alle gå inn i helikopteret og A fikk ble også heist. Jeg valgte å ikke bli heist med Ficus siden vi har prøvd det før og hun plutselig ble veldig redd. Mest fordi hun måtte ha på seg munnkurv.... Det må jeg bare få trent på, for det ble veldig negativt for henne.
Etter hvert likte hun heller ikke vinden fra helikopteret, så trening må til....
Likevel med en gang vi gikk ut av situasjonen var hun helt klar til å jobbe - og det beroliget meg veldig - også at hun ikke reagerte negativt på helikopterlyden etterpå.
1.
Etter helikopter treningen gikk det slag i slag med forskjellige "aksjoner" 10 totalt den dagen - vi var med på 4 av dem. Først var vi utkalt for å finne en far med barn som var på bærtur. Jeg fikk ett hekkans terreng å gå i - bratt, tett og ufremkommelig - eller strømgjærer og dyr på beite.
Vi fikk derfor bare søkt av deler av teigen vår, men jeg meldte fra til Ko hver gang.
2.
Før vi var ferdige med denne oppgaven ble vi utkaldt til neste. Nå var det søk etter 2 menn som var forsvunnet i en elv. Jeg gav klar beskjed om at jeg ikke ville gå ned i elveløpet. Det ville ikke beinet mitt holde til. Dermed ble det strandsøk på oss. Her nede fikk vi kontrabeskjeder hele tiden og jeg kjente at jeg ble ganske frustrert av å gå frem og tilbake på stranda. Det var ikke så mange steder å søke heller på grunn av gjærer, hester og dyrket mark.
Første gang vi gikk bortover stranda slo Ficus på "noe" - og i synsfeltet mitt var en mann med en unge. Jeg var dermed sikker på at det var disse hun slo på og tok henne i bånd forbi dem. Så fortsatte vi søket. Det samme skjedde 3 ganger til - 2 på tilbakeveien og en gang til når vi søkte utover. Den ene gangen vi gikk tilbake gikk vi på baksiden oppe på jorde - og igjen slo Ficus på samme sted som tidligere, men dumme meg koblet ingenting og gav ikke tilbakemelding til Ko.
Vi gjorde også et funn som jeg tok bilde av og sendte inn til Ko med kordinater, siden det akkurat da var så mye snakking på radioen at jeg ikke kom igjennom. Jeg antok heller ikke funnet som noe som egentlig kunne tilhøre de savnede, fordi det så ut til å ha ligget en stund - men jeg rapporterte det i alle fall inn.
Vi gikk - på ordre fra Ko, hele hesteinnhengningen til endes - og jeg var ikke høy i hatten når vi gikk i søk inne i innhengningen (som gikk helt ned til vannet). Ficus var veldig flink her og jobbet utover vannet. Så på vei tilbake gjør en annen ekvipasje funn - akkurat der Ficus har slått flere ganger. Gjett om jeg fikk et slag i ansiktet. Likevel var det veldig lærerikt. Den lille uoppmerksomheten min gjorde at et menneskeliv kunne gått tapt - i en reell situasjon - jeg kan garantere at det aldri kommer til å skje igjen. (Nå tror jeg nok at vi hadde gjort funn hvis vi hadde fått gått helt til endes igjen - for nå var mann og barn borte - og fokuset mitt var mer ut i vannet, - men man vet aldri....)
Han som hadde ligget i vannet, sa at han hadde sett oss - og det som skjedde, hver gang vi hadde passert.
Den som gjorde funnet hadde også gått over en gang eller to før de gjorde funn, så lett var dette ikke.....
3.
Da vi kom opp igjen til Ko var det snart ny utkalling igjen.... Denne gangen fikk jeg ordre om å være operativ leder. Hjelp....!
Ficus ble kastet inn i en fremmed bil (takk Tom) - som kjørte av gåre med henne - i flere timer...., jeg prøvde å holde roen, men kjente at dette var jeg ikke forberedt på. Heldigvis hadde jeg Anna til å hjelpe meg - og på slutten Markus, så vi kom i mål - og at det var lærerikt er det ingen tvil om. En ting er å sitte i Ko med treningskammerater som du kjenner, noe helt annet er å sitte i Ko med 11 hundeførere til disposisjon som du ikke aner noe om.
Denne gangen var kasen en ung, kvinnelig jeger som hadde et turbulent forhold til eksen - og som ikke var kommet hjem etter en jakt. Terrenget vi skulle søke i, var veldig bratt og vanskelig å komme frem til - og det ble snart mørkt.....
Jeg vektla å si til hundeførerne at de måtte ha med seg lykt og utstyr for natten - og tenke egen sikkerhet først. Så mange informasjoner om den savnede hadde vi ikke fått.
Etter en lang stund fikk vi beskjed om observasjon av en ung jente fra Øvelses Ko, og akkurat da kom første ekvipasje inn. Denne ble da sendt i retning observasjonen - og de andre ekvipasjene ble også "omdirigert" i den retningen. Rett etterpå ble det funn. Det skjedde på et forbudt anleggsområde, men vi avklarte med Øvelses Ko at vi kunne gå inn, før vi gjorde det.
4.
Så begynte maset om enda en aksjon.....
Denne gangen var det i Voss sentrum. Alle hundeførerne skulle ut i søk her. Vi skulle finne en dement jente som hadde stukket av.
Ficus og jeg ankom hver for oss - og kom oss i søk. Vi fikk med oss Anna som ekstra øyne, fordi hun hadde skadet hund. Ficus jobbet knallbra, som en liten helt. Nå var klokka passert midnatt.....
Ficus "fant" 2 små telt (som stod på en gressplen utenfor en campingplass), disse forsøkte hun å melde på. Da hun ikke fikk tak i bittet, prøvde hun å komme seg inn i det ene teltet. Da måtte jeg bare rope henne til meg. Stakkars de som lå og sov - de må jo ha fått sjokk.....
Vi fortsatte søket, men ganske snart ble det gitt beskjed om at vedkommende var funnet.
Klokka ca 02.00 hadde vi en kort oppsummering i leiren, før vi stupte i seng.
Litt av hvert - småmomenter
Fredagen ble først brukt til å gjennomgå gårsdagens aksjoner - det var lærerikt.
Så hadde vi 3 kvarters kjøring til treningsområdet, så vi var ikke der før 14.30. Dermed ble det først lange sporoppsøk, så en kjapp runde med patruljesøk og melding på gjenstand, før vi la ut "overnattaspor" til neste dag.
Jeg hadde fått med meg at de lange sporoppsøkene var på ca 500 meter, så da vi stod på 500 meter - uten antydning til spor, kjente jeg det godt i magen. Da hadde de fleste andre allerede meldt fra at de hadde gjort funn...... Jeg beit tennene sammen og fortsatte litt til - og etter 30 meter til, slo Ficus på spor og gjorde funn :) Hvorfor i alle dager tviler jeg på det lille krapylet mitt.... ;)
Patruljesøk og melding på gjenstand var ingen problem. Ficus slo, jeg slapp - hun meldte og påviste.
Siste innspurt
Lørdag hadde vi ikke så mye igjen. Vi startet med de døgngamle sporene - eller det vil si.... Vi startet med at Leif kjørte fast bilen sin.... (- og Torstein dro han opp....)
Kurt var derfor den som fulgte med oss på de gamle sporene.
Ficus og jeg var første ekvipasje ut. Sporet startet oppe på en ås, og Ficus lot seg forstyrre litt av alt som skjedde rundt. Så fikk jeg beskjed av Kurt om å ta to skritt frem - og dermed satte Ficus i gang på spor. Det gikk over veldig skiftende terreng. Lyng, leire, stein, fjell, myr, ned en åsside og opp en åsside. Jeg ble derfor veldig - VELDIG - imponert over lillefrøkna. Hun gikk et nydelig spor hele veien. Et lite sportap, men hun hentet seg inn igjen med en gang. Det var forresten veldig varmt - både denne dagen og dagen før. Jepp, jeg er imponert - sporet var rundt 20 timer gammelt :)
Så var det siste del som skulle bestås. Spor på fast underlag og spor med skiftende terreng.
Vi la ut 6 spor som startet på gress så asfalt, deretter gress så asfalt igjen og så fjellskogsterreng.
Vel fornøyde skulle vi vente litt for at sporene skulle få litt liggetid, men før vi var tilbake ved bilene fikk vi vårt livs sjokk - for der, på stripe, kommer 8 mennesker gående - rett over alle sporene våre....
Ja, ja lukk øynene og lat som om du ikke har sett det, sa jeg til meg selv.
Og da det var vår tur lot jeg bare Ficus jobbe. Det tok litt tid før hun kom i gang, men så satte hun nesen i bakken og gikk direkte på riktig spor! En bitte liten sjekk på et av de kryssende sporene var alt. Waoh! Jeg er superimponert. All treningen vi har gjort har tydeligvis nyttet :D
NÅ visste jeg at vi hadde bestått - ENDELIG.... :D
Jeg er så glad at det er helt ubeskrivelig. Takk til instruktører og lagkamerater (og selvfølgelig de jeg trener med til vanlig) Dere har alle sammen vært med til å bidra til at vi nå nærmer oss målet :)
Under er link til sist jeg var på A-ukas Arbeid, om det skulle interessere noen..... ;)
http://tyewed.blogspot.no/2009/07/ukas-arbeid-midtnorge.html
Flott område vi fikk å trene på de to siste dagene :)
En enestående og fantastisk uke er over.
Jeg har klart mer en jeg trodde - og er imponert over Ficus og måten hun har jobbet på denne uka.
Det så en stund veldig farlig ut for uka. Jeg hadde selvfølgelig (- min vanlig flaks) klart å briste en muskel i den høyre leggen, drøye 2 uker før hovedkurs. Lege og fysioterapeut anbefalte meg å droppe hele uka... - Det vil ta 6 - 8 uker å bli frisk, - hvis jeg holder meg i ro, var beskjeden jeg fikk.
I tillegg sliter jeg igjen med kneet og skal inn til ny operasjon - så snart jeg har tid ;P
Etter mye om og men bestemte jeg meg likevel for å prøve. Jeg hadde ingenting å tape på det egentlig. Jeg fikk sitte på med Sonja opp til Voss, for bilkjøring gikk ikke særlig bra....
Vel fremme ble vi delt inn i lag og jeg kom ikke på lag med noen av de jeg kjente. Derfor måtte jeg be pent om å få sitte på med noen "fremmede". Det ble den ene instruktøren som måtte slepe på meg og Ficus det meste av tiden - men det gikk ganske bra :)
Jeg kom på et kjekt lag bestående av instruktørene:
Kurt Amundø og Leif Gullstein, - samt lille Natalie ;)
Vi var 6 stykker på laget:
Thomas Smedegård
Torstein Bårdseng
Anna Compton
Markus Foerst
Marius Nyhammer
Ghita Fossum
Første kveld var det lagmøte og vi presenterte oss litt for hverandre.
Avsluttningsbilde, A lag 3
Fotograf: Kay Roger Ringheim
Liten teig 250 x 500 meter, 1 figurant og en gjenstand, tid 1,5 time.
Vi startet med liten teig første dagen, (etter å ha slitt med å få tak i riktig kart - vi hadde fått et område utenfor Vosskartet, - og få lastet inn kart på gps`en), så gjett om jeg hadde vondt i magen. Ville vi klare dette - ville leggen holde....? Var Ficus flink nok....?
Vi var blant de første ut. Etter ca 2 minutter i søk kom Ficus med melding og hun påviste fint på en campingstol, som lå ved ett tre. Jeg tok på sporsele + line og så bar det vei på spor. Etter en stund merket jeg at vi var av sporet - og da slapp jeg henne igjen. Så fortsatte vi i fritt søk til vi fant figuranten. Jeg tror vi var ferdige på 10 - 15 minutter. Gjett om jeg jublet inni meg :) Liten teig MÅ bestås - ellers stryker vi.
Glad og lettet kom vi tilbake til standplass - og litt ros fikk vi også ;)
Deretter lå jeg figurant for en annen ekvipasje - og da krysset jeg alle fingrer og tær for at de også skulle gjøre funn (- alle på mitt lag klarte det :D )
Figurantutsikt
Vi rakk ikke mer denne dagen for vi hadde brukt for lang tid på kart og Gps styr, samt at vi hadde 3 kvarters kjøring hver vei til treningsterrenget.
Vi kom inn til leiren klokka 18.00. Jeg fikk gaflet i meg noe middag, flyttet Ficus til buret hennes, og så fikk jeg med meg slutten av første forelesning (som begynte klokka 18.00) Heldigvis har jeg hatt det mange ganger før.
Stor teig 500 x 500 meter, 1 figurant og minst 3 gjenstander, tid 3 timer.
2 dag var det full fart igjen. Nå var det stor teig som skulle beståes.
Her var Ficus og jeg blant de siste som skulle ut i teigen.
Jeg presenterte opplegget mitt for instruktørene, begrunnet hvorfor - og så satte vi i gang. (Det gjorde jeg også dagen før i liten teig)
Jeg venter og venter på å bli funnet - i regnet.....
Og der fant han meg jammen :)
Ficus slo nesten med en gang vi startet og jeg markerte det på Gps`en. Nå kan det ha vært standplass hun slo på (siden vi gikk like overfor standplass), eller noen militære folk på andre siden av elva - der kom vi oss ikke over. Derfor fortsatte vi oppover i teigen vår. Ficus fikk raskt funn av en gjenstand og vi fortsatte på spor videre. Jeg lot henne gå spor uten line denne dagen fordi jeg ikke klarte å gå fort nok - og dermed hindret henne i å jobbe. Jeg visste jo at hun ville komme tilbake med melding om hun fikk funn. Det var også ganske oversiktlig så jeg hadde noenlunde kontroll på hvor hun var.
Snart meldte hun på nok en gjenstand før vi igjen fortsatte videre på spor. Etter ca 30 minutter hadde vi også funnet figuranten, men en gjenstand manglet så vi jobbet videre for å finne den, mens figuranten ble sendt inn. Vi ble til slutt kaldt inn fordi vi måtte kjøre tilbake til leiren for å rekke forelesningen, da hadde vi ikke vært i søk i stort mer en 1,5 time.
Men også denne teigen var bestått - med glans :)
Forelesningen var begynt da vi kom tilbake, så det ble ingen middag på meg - og det ble det heller ikke de andre dagene. Jeg lærte nå at jeg måtte lage meg ekstra matpakke, for jeg hadde jo ikke bil og kunne kjøre og handle mat seinere på kvelden heller.....
"Leiren vår"
Bleieskift ;)
En fornøyd Natalie med rein bleie :)
Gappatape kan brukes til alt
- også til å holde for store sko på plass :)
Lange spor - minst 3 kilometer i allslags terreng.
Onsdag - dag 3, var det tid for lange spor.
Jeg skamgrudde meg, for jeg visste dette ville bli tøft for meg. Men så kom en av instruktørene bort til meg ved frokosten og sier at han skal kjøre meg til start og slutt, slik at jeg får spart beinet mitt. Jeg hadde ikke sagt noe om at jeg var skadet, men han hadde kommet på rommet vårt mandag kveld for å gi en beskjed og da så han at jeg satt med varme omslag på foten. Da spurte han naturligvis hva som var skjedd - og jeg fortalte det.
Jeg må tilstå at jeg ble så glad at jeg sleit med å holde tårene unna. Jeg hadde ikke forventet noe sånt på et hovedkurs - vi skal tross alt være i god form.....
Lettet og glad gikk jeg ut det sporet jeg fikk tildelt. Og deretter gikk vi det sporet vi skulle gå. Det startet bra og Ficus jobbet, men så kom vi inn på akkurat samme spor som der vi hadde gått i stor teig dagen før - og både Ficus og jeg ble forvirret. Jeg visste ikke om hun fulgte dagens spor eller gårsdagens spor, for hun virret rundt flere steder. Heldigvis fant vi gjenstander under veis, men vi sleit.... Da vi hadde funnet 5-6 gjenstander kom vi ikke videre. Vi jobbet og jobbet, men nei. Jeg gikk tilbake til siste gjenstand, men det hjalp ikke. Flere ganger følte jeg at vi gikk bakspor - og ingenting stemte. Men vi gav oss ikke. Til slutt gikk jeg med henne fritt i line for om mulig å plukke opp en gjenstand eller sporet. Så ble vi kaldt inn, og jeg kjente hvor lei meg jeg var.
På kvelden ble jeg innkalt til instruktørene og da fikk jeg vite at vi til tross for at sporet ikke gikk bra, lå over streken. Gjett om jeg ble glad! :D
Vi hadde gått 7.1 km "spor". Så vi fikk for innsatsen vår - "det er slike folk vi vil ha i NRH", sa de - det varmet veldig :)
Øvelse
Torsdagen ble litt av en dag.
Først skulle vi trene på helikopter, så var det mening at vi 3 A lagene skulle heises ut i øvelsesområdene. Dette ble det ikke noe av på grunn av at helikopteret hadde drivstofflekkasje.
Tilvenning av helikopter
Fotograf: Sonja Bielefeldt
Og der var vi ute....
Fotograf: Sonja Bielefeldt
Vi venter på tur
Dette var ikke kjekt mamma......
Uansett fikk alle gå inn i helikopteret og A fikk ble også heist. Jeg valgte å ikke bli heist med Ficus siden vi har prøvd det før og hun plutselig ble veldig redd. Mest fordi hun måtte ha på seg munnkurv.... Det må jeg bare få trent på, for det ble veldig negativt for henne.
Etter hvert likte hun heller ikke vinden fra helikopteret, så trening må til....
Likevel med en gang vi gikk ut av situasjonen var hun helt klar til å jobbe - og det beroliget meg veldig - også at hun ikke reagerte negativt på helikopterlyden etterpå.
1.
Etter helikopter treningen gikk det slag i slag med forskjellige "aksjoner" 10 totalt den dagen - vi var med på 4 av dem. Først var vi utkalt for å finne en far med barn som var på bærtur. Jeg fikk ett hekkans terreng å gå i - bratt, tett og ufremkommelig - eller strømgjærer og dyr på beite.
Vi fikk derfor bare søkt av deler av teigen vår, men jeg meldte fra til Ko hver gang.
Anna og Markus i Ko arbeid
Ficus søker også der det nesten er umulig å ta seg frem
Her var det både løse, høye tømmerstokkstabler - og veldig bratt....
Endelig litt lettere terreng.....
Før vi var ferdige med denne oppgaven ble vi utkaldt til neste. Nå var det søk etter 2 menn som var forsvunnet i en elv. Jeg gav klar beskjed om at jeg ikke ville gå ned i elveløpet. Det ville ikke beinet mitt holde til. Dermed ble det strandsøk på oss. Her nede fikk vi kontrabeskjeder hele tiden og jeg kjente at jeg ble ganske frustrert av å gå frem og tilbake på stranda. Det var ikke så mange steder å søke heller på grunn av gjærer, hester og dyrket mark.
Første gang vi gikk bortover stranda slo Ficus på "noe" - og i synsfeltet mitt var en mann med en unge. Jeg var dermed sikker på at det var disse hun slo på og tok henne i bånd forbi dem. Så fortsatte vi søket. Det samme skjedde 3 ganger til - 2 på tilbakeveien og en gang til når vi søkte utover. Den ene gangen vi gikk tilbake gikk vi på baksiden oppe på jorde - og igjen slo Ficus på samme sted som tidligere, men dumme meg koblet ingenting og gav ikke tilbakemelding til Ko.
Vi gjorde også et funn som jeg tok bilde av og sendte inn til Ko med kordinater, siden det akkurat da var så mye snakking på radioen at jeg ikke kom igjennom. Jeg antok heller ikke funnet som noe som egentlig kunne tilhøre de savnede, fordi det så ut til å ha ligget en stund - men jeg rapporterte det i alle fall inn.
Funnet vårt....
Han som hadde ligget i vannet, sa at han hadde sett oss - og det som skjedde, hver gang vi hadde passert.
Den som gjorde funnet hadde også gått over en gang eller to før de gjorde funn, så lett var dette ikke.....
3.
Da vi kom opp igjen til Ko var det snart ny utkalling igjen.... Denne gangen fikk jeg ordre om å være operativ leder. Hjelp....!
Ficus ble kastet inn i en fremmed bil (takk Tom) - som kjørte av gåre med henne - i flere timer...., jeg prøvde å holde roen, men kjente at dette var jeg ikke forberedt på. Heldigvis hadde jeg Anna til å hjelpe meg - og på slutten Markus, så vi kom i mål - og at det var lærerikt er det ingen tvil om. En ting er å sitte i Ko med treningskammerater som du kjenner, noe helt annet er å sitte i Ko med 11 hundeførere til disposisjon som du ikke aner noe om.
Denne gangen var kasen en ung, kvinnelig jeger som hadde et turbulent forhold til eksen - og som ikke var kommet hjem etter en jakt. Terrenget vi skulle søke i, var veldig bratt og vanskelig å komme frem til - og det ble snart mørkt.....
Jeg vektla å si til hundeførerne at de måtte ha med seg lykt og utstyr for natten - og tenke egen sikkerhet først. Så mange informasjoner om den savnede hadde vi ikke fått.
Etter en lang stund fikk vi beskjed om observasjon av en ung jente fra Øvelses Ko, og akkurat da kom første ekvipasje inn. Denne ble da sendt i retning observasjonen - og de andre ekvipasjene ble også "omdirigert" i den retningen. Rett etterpå ble det funn. Det skjedde på et forbudt anleggsområde, men vi avklarte med Øvelses Ko at vi kunne gå inn, før vi gjorde det.
4.
Så begynte maset om enda en aksjon.....
Denne gangen var det i Voss sentrum. Alle hundeførerne skulle ut i søk her. Vi skulle finne en dement jente som hadde stukket av.
Ficus og jeg ankom hver for oss - og kom oss i søk. Vi fikk med oss Anna som ekstra øyne, fordi hun hadde skadet hund. Ficus jobbet knallbra, som en liten helt. Nå var klokka passert midnatt.....
Ficus "fant" 2 små telt (som stod på en gressplen utenfor en campingplass), disse forsøkte hun å melde på. Da hun ikke fikk tak i bittet, prøvde hun å komme seg inn i det ene teltet. Da måtte jeg bare rope henne til meg. Stakkars de som lå og sov - de må jo ha fått sjokk.....
Vi fortsatte søket, men ganske snart ble det gitt beskjed om at vedkommende var funnet.
Klokka ca 02.00 hadde vi en kort oppsummering i leiren, før vi stupte i seng.
Fra Ko og nattøvelsen i sentrum
Fotograf: Anna Compton
Så vakkert var det midt på natten da vi kom "hjem" til leiren.
Fotograf: Anna Compton
Litt av hvert - småmomenter
Fredagen ble først brukt til å gjennomgå gårsdagens aksjoner - det var lærerikt.
Så hadde vi 3 kvarters kjøring til treningsområdet, så vi var ikke der før 14.30. Dermed ble det først lange sporoppsøk, så en kjapp runde med patruljesøk og melding på gjenstand, før vi la ut "overnattaspor" til neste dag.
Vi venter på tur.... (Patrulje og melding på gjenstand)
Jeg hadde fått med meg at de lange sporoppsøkene var på ca 500 meter, så da vi stod på 500 meter - uten antydning til spor, kjente jeg det godt i magen. Da hadde de fleste andre allerede meldt fra at de hadde gjort funn...... Jeg beit tennene sammen og fortsatte litt til - og etter 30 meter til, slo Ficus på spor og gjorde funn :) Hvorfor i alle dager tviler jeg på det lille krapylet mitt.... ;)
Patruljesøk og melding på gjenstand var ingen problem. Ficus slo, jeg slapp - hun meldte og påviste.
Litt tid til bading innimellom ble det også denne dagen
- siden vi valgte å ikke stresse inn til middag :)
Flott her :)
"Noen" prøver å skåre poeng ved å være barnevakt ;)
Markus sin hund holder seg i bilen - uansett
Lagmøte på Peppes - nest siste kveld.
Siste innspurt
Lørdag hadde vi ikke så mye igjen. Vi startet med de døgngamle sporene - eller det vil si.... Vi startet med at Leif kjørte fast bilen sin.... (- og Torstein dro han opp....)
Kurt var derfor den som fulgte med oss på de gamle sporene.
Ups...., var visst ikke fast grunn her......
Sitter bra fast ja.....
Barnevakter var det visst nok av ;)
Natalie, 1 år :)
Ficus og jeg var første ekvipasje ut. Sporet startet oppe på en ås, og Ficus lot seg forstyrre litt av alt som skjedde rundt. Så fikk jeg beskjed av Kurt om å ta to skritt frem - og dermed satte Ficus i gang på spor. Det gikk over veldig skiftende terreng. Lyng, leire, stein, fjell, myr, ned en åsside og opp en åsside. Jeg ble derfor veldig - VELDIG - imponert over lillefrøkna. Hun gikk et nydelig spor hele veien. Et lite sportap, men hun hentet seg inn igjen med en gang. Det var forresten veldig varmt - både denne dagen og dagen før. Jepp, jeg er imponert - sporet var rundt 20 timer gammelt :)
Så var det siste del som skulle bestås. Spor på fast underlag og spor med skiftende terreng.
Vi la ut 6 spor som startet på gress så asfalt, deretter gress så asfalt igjen og så fjellskogsterreng.
Vel fornøyde skulle vi vente litt for at sporene skulle få litt liggetid, men før vi var tilbake ved bilene fikk vi vårt livs sjokk - for der, på stripe, kommer 8 mennesker gående - rett over alle sporene våre....
Ja, ja lukk øynene og lat som om du ikke har sett det, sa jeg til meg selv.
Og da det var vår tur lot jeg bare Ficus jobbe. Det tok litt tid før hun kom i gang, men så satte hun nesen i bakken og gikk direkte på riktig spor! En bitte liten sjekk på et av de kryssende sporene var alt. Waoh! Jeg er superimponert. All treningen vi har gjort har tydeligvis nyttet :D
Takk for denne gang Voss.
NÅ visste jeg at vi hadde bestått - ENDELIG.... :D
Jeg er så glad at det er helt ubeskrivelig. Takk til instruktører og lagkamerater (og selvfølgelig de jeg trener med til vanlig) Dere har alle sammen vært med til å bidra til at vi nå nærmer oss målet :)
Kvelden ble avsluttet med dette festmåltidet
- og denne gangen stakk jeg ikke av..... ;)
Fotograf: Sonja Bielefeldt
Under er link til sist jeg var på A-ukas Arbeid, om det skulle interessere noen..... ;)
http://tyewed.blogspot.no/2009/07/ukas-arbeid-midtnorge.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar