tirsdag 2. mai 2017

Iver debuterer i Agility

I dag har jeg valgt å skrive litt om Iver og meg selv etter helgens begivenheter. Dette ble visst ett langt innlegg....

Iver debuterte nemlig på sitt første offisielle stevne - og det ble av alle ting i agility.

Iver er en hund som har opplevd mye rart, og der ingenting går etter planen.
Han ble solgt som turhund, kanskje gjeting og litt jakt. Vi fikk han igjen pga skade, han fikk nemlig tidlig diagnosen HD og hos en aktiv person var det derfor ikke aktuelt å ha han. Han skulle avlives fordi han hadde store smerter. Jeg snakket med flere veterinærer, før vi valgte å ta han hjem for å få sjekket han også her hjemme. Vi sluttet med medisiner og startet behandling hos Cystall Kay i stedet. Her ble de store overspente musklene jobbet med og etter hvert kom hoftene mer i riktig stilling. Han hadde muskler som en veltrent fireåring da vi fikk han tilbake som 6 måneder gammel valp. Iver skreik av smerte ved de første behandlingene, det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Han hadde også en del låsninger som ble behandlet og som viste seg å være årsaken til noen av smertene. For hver behandling han fikk, ble han roligere. Jeg måtte holde han fast de første gangene. Nå ligger han nærmest og sover under behandlingen, for ja alle våre hunder får jevnlig behandling og oppfølgning av massør.

Da vi så fremgang hos Iver begynte vi å vurdere omplassering. Flere aktive mennesker ville ha Iver, men med tanke på skaden han hadde, ville vi at han bare skulle bli en familiehund. Vi fant en aktuell person som etter hvert overtok Iver på for, etter eget ønske. Vi ville nemlig ikke ta betalt for han på nytt, vi ville bare at han skulle få ett godt hjem. Han skulle også fortsette behandlingen han fikk, noe som ble fulgt opp.
Det gikk veldig bra en stund, men så begynte det å bli problemer. Iver utagerte mot noen unger, så igjen tok vi Iver hjem. Kroppen var ganske bra, men han eksploderte uten synlig varsel. På nytt ble avlivning vurdert. Men jeg ville trene og teste han først.
Vi har derfor jobbet og jobbet, og da MH`en var så fin som den er, bestemte jeg meg for at nå er Iver min.
Jeg tok MH på han for å se hva som bodde i han, og for å høre hva dommerne sa. Det var ikke noe negativt, derfor gir jeg han ikke opp. Det ble sagt at han ikke er en hund som bakker ut, og det er jeg fullstendig klar over.

Iver har aldri vært trøblete med andre hunder, men på stevnet i helgen fikk jeg nok en ny utfordring..., enkelte hunder  tålte han ikke synet av - så nå er det enda mer å trene på.

Det jeg har oppdaget er at Iver vokter resurser, og det kan være hva som helst og hvor som helst. Det er ikke noe jeg var klar over at lå i rasen, men etter som jeg har undersøkt litt så ser jeg stadig mer av det hos de forskjellige pyrrene. Jeg har snakket med noen pyrre eiere og de sier det samme. Det er noe jeg mener bør komme frem, for jeg har aldri sett det skrevet at det kan være mye vokt i rasen.
Jeg har også lagt merke til at det er særlig belgere og sjeferlignende hunder han reagerer på, noe om også stemmer med andre pyrrer. Tanken min blir da at det kan være fordi disse hundene ligner på ulv, for pyrrene er jo gjetere sammen med Pyrenerhunden og om det derfor kan være en sammenheng.

NB! Jeg har ikke forsket i dette, det er bare tanker jeg har gjort meg etter egen erfaring og etter samtaler med pyrreeiere og observasjoner av hundene.


Iver er egentlig ikke en aktuell agilityhund. Vi hadde heller ikke tenkt å bruke han som det, men min helse har vært veldig dårlig det siste året og derfor ble det Eivind som måtte ta seg av hundene.
Jeg har i tillegg til den skadede skulderen fra i fjord sommer, slitt med knærne (som også er operert og som etter legens mening skulle vært operert igjen) og med rygg og hofte, der jeg går med konstante smerter og der beinet svikter uten forvarsel. Jeg skal til undersøkelse i august for å se om det blir operasjon i ryggen. I helgen lånte jeg støttebelte både til rygg og kne, hvis ikke hadde jeg nok ikke klart dette....

Eivind brenner for agility, og dermed ble det til at det ble litt agilitytrening på Iver likevel - men bare for gøy....
Så ombestemte vi oss. Iver er en veldig aktiv hund som hopper (høyt) og spretter hele dagene. Derfor bestemte vi oss for at om han og jeg av og til går noen agilityløp tror vi ikke det vil skade han ytterligere. Nå trener ikke vi ekstremt på noen måte - og vi trener variert, så jeg tror ikke han har vondt av det. Vi kommer til å gi oss hvis han ikke klarer det. Om livet hans blir kortere pga ett aktivt liv så får det bare bli det. Han kan ikke bare gå til pynt, det er han ikke skapt for.

Da jeg nå endelig kan bruke armen min kan jeg også være litt aktiv igjen, så jeg startet å trene Iver så vidt i agility. Vi konsentrerte oss om felt og slalom. Jeg trodde jo Eivind hadde trent alle de andre hinderne med Iver. Men på siste trening før konkurransen oppdaget vi at hjulet kunne han ikke, så da måtte vi trene litt....

Det viste seg i helgen at det var flere hindere som var glemt. Mur og pølse for eksempel. Så at vi klarte oss noenlunde bra er nok litt flaks også. Men Iver ble litt satt ut av alle menneskene og hundene som var på stevnet. Eivind har jo stort sett bare trent han når de har vært helt alene på banen og så vidt jeg vet har Iver aldri gått en hel bane før. Jeg derimot har gått på kurs og trent lydighet sammen med andre ekvipasjer. Da er Iver som regel løs, og det har hittil ikke vært problematisk.

Dette forklarer litt av årsaken til det dere ser på filmene som jeg legger ut av løpene våre. I tillegg til dårlig helse, så er jeg ingen erfaren fører heller, selv om jeg har trent opp både Dewey og Ficus.  Jeg har ikke gått agilitykonkurranse på ca 5 år - det var da Eivind overtok Ficus etter agilityuken 2012.

Lukk ørene for kommentarene til Maia (selv om hun helt sikkert har rett.....)

Enjoy ;)

video
5 feil, 5 plass

video
15 feil, 8 plass

video
Disk 

video
15 feil, 11 plass

søndag 26. mars 2017

MH - Iver og Myija

Iver
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Forrige helg var det fullt kjør her.
Eivind var ikke hjemme, men jeg hadde meldt på Myija og Iver på MH.
Maia ble med og vi dro tidlig avgårde så vi fikk luftet de to hundene ganske godt før prøven. De 3 andre hundene hadde Maia gått tur med her hjemme før vi dro.
Jeg gikk fortsatt med armen i fatle etter skulderoperasjonen, der 3 sener ble ødelagte i fallet da skulderen ble slått ut av ledd igjen - sommeren 2016.

Iver var først ut - og ingenting gikk slik jeg fryktet. Han var i grunnen stødigheten selv. Taklet det meste og avreagerte fint. Hilsetreningen og håndteringen gikk fint. Leken i starten var ikke av den beste, men så har vi heller ikke lekt med den type leke før. Jaktlysten var heller ikke stor, ganske rart i grunnen. Han sjekket ut trinsene som tauet gikk i, men gadd ikke springe ut etter filla (haren - eller hva de nå kaller det). Sprang heller ikke ut til figuranten som var hare før jeg beveget meg med han.
Ro var det ikke mye av. Han fjollet og gjorde seg til (noe jeg ikke så), klarte ikke mange sekundene helt i ro.

Kjeledressen og lyd reagerte han ganske mye på, men avreagerte fint. Han gikk til og med oppå skrammelet og ville ta tak i det for å leke. Dommerne sa at det var veldig sjeldent sånt skjedde - de hadde vel ikke sett det før....
Spøkelsene holdt han lenge før han vek unna, men sjekket ut og hilste fint etterpå. Hang seg litt opp på det ene spøkelse. Jeg er overbevist om at han hadde fert av figuranten da det var en figurant han er glad i.
På skudd fikk han full pott. Det var like før han løp ut for å sjekke hvor skuddene kom fra sa den ene dommeren. Nå fikk vi bruke egen leke - og da lekte og beit han ordentlig.

Alt i alt en super prøve for vår del. Langt over det jeg forventet. Dommerne likte det de så, men han er ingen hund som viker unna om det oppstår en situasjon. Det ble gjennomført prøve på Iver.

Iver på vei ut - for å sjekke trinsene....
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Vi venter på neste moment.
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

 Tror dette er etter kjeledressen.
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

 Forflytning til neste moment
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Myija var nesten stikk motsatt av Iver. Hun hilste greit, men ville ikke la seg håndtere. Leken gikk bra. Hun var mer interessert i jaktleken enn broren, og var helt bortpå for å sjekke den ut andre gangen (første gang registrerte hun den ikke). Som dommerne sa: Hun så ut som en langhåret daks der hun strakte seg frem for å sjekke fillen. Figuranten som skulle leke gikk veldig bra, full rulle og masse lek.

- Men så kom kjeledressen.... vi kom ganske nær før den føyk opp, og da skvatt hun mange meter unna. Det tok laaaang tid før hun klarte å avreagere så jeg brøyt henne der. Det til tross for at jeg er sikker på hun hadde klart resten ganske bra under normale forhold, men i og med hun nå var så skremt var det ingen vits i å fortsette. Dommerne var heldigvis enige med meg, men de ønsket  se oss igjen når Myija er blitt voksnere i hodet. De likte visst henne også ganske godt.

Myija vil ut til figurant
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

onsdag 7. september 2016

Svømming med hundene

Tenkte jeg skulle fortelle at hundene våre nå er begynt med svømmetrening.
Guttene har hatt 2 timer hver og jentene 1.

Vår motivasjonen for dette er forskjellig for hver enkelt hund.

Dewey: Det er en fin aktivitet nå når han er gammel og ikke skal gjøre så mye annet. Dessuten elsker han å svømme (- i havet).



video video
video


Iver: Trenger en trening som ikke gjør musklene større og stivere en de er. Da bør svømming være en fin aktivitet, han liker jo vann.



Key: Belaster seg selv feil i og med hun har gjeterløpingen sin bare den ene veien. Tenker at vi da kan få trent henne på en måte som kanskje ikke feilbelaster.




Ficus kort og godt fordi hun elsker vann, men ikke vil svømme. Regner med at mestringsfølelsen kan føre til at hun etter hvert vil like denne aktiviteten også.




Vi startet i forrige uke hos Anita Jansen - "Hund i form" på Gandal.
Det er tydelig at Anita vet hva hun holder på med - alle hundene svømte selv etter bare første trening. Iver fikk hjelp også i går (2 trening), men Dewey klarte seg helt fint selv (se filmen over).

Jentene skal få sin andre time i morgen. Blir spennende hvordan Ficus er da. Key elsker jo vann slik som Dewey, så med henne går det nok helt fint.

Det som var så kjekt å se er hvordan alle fire hundene stolte 100% på Anita. Hun pauset dem ganske ofte og de klarte ganske fort å slappe av i armene hennes.


mandag 15. august 2016

Jubileumsamling på Dyranut med Norske redningshunder, dio 06

Tidlig lørdag morgen.

I år er det 20 år siden Hugo Bergsaker første gang fikk i gang samling på Dyranut Fjellstove for oss i dio 06. Siden har vi vert der oppe hvert år. Og jammen flyr tiden, jeg synes ikke det er lenge siden jeg var med og feiret 10 års jubileumet.....

I år var vi så mange som 25 påmeldte til samlingen. Det gir en utfordring til den som skal planlegge og sette sammen hele opplegget. Men Tone Laren er flink med logistikken og det gikk - så vidt jeg har fått med meg, knirkefritt i år også. 

Vi ankom torsdag i løpet av dagen og kvelden, fikk nydelig mat 21.00 - og hadde det koselig i lavoen som Stig dro med seg, etterpå. Takk til Madlaspeiderne for lån av utstyr. Det blei reine badstuen etter en stund i lavoen.

Jeg fikk sitte på med snille Ritva i år, da jeg har litt problemer med å kjøre så langt selv - siden høyrearmen fortsatt er ute av funksjon.

Helen og jeg delte rom, slik vi også har gjort tidligere - og det fungerte fint dette året også. Vi har begge allerede bedt om samme rom og samme romkamerat til neste år.

Fredag startet vi dagen med en god frokost klokken 09.00, så var det utrullering i terrengene vi hadde fått tildelt, og trening hele dagen - så lenge vi orket, men vi måtte være inne til middag kl. 19.00.






Jeg hadde med meg Key i år, da Ficus deltok i Nordisk (Agility), denne helgen. Jeg har lenge gått med småplaner om å godkjenne Key også - og nå bestemte jeg meg for å hoppe i det. Har bare nevnt det for noen få på forhånd, så flere ble nok litt overrasket - men alle tok det med ett smil.

Fredag startet Key og jeg med rundering. Først 2 funn med løsbitt, så fastbitt. I overgangen mellom løsbitt og fastbitt forsøkte Key å melde med det hun fikk tak i - leke, radio, løsbitt eller annet som var tilgjengelig, så figurantene måtte gjemme godt unna alt hun kunne få tak i - og da gikk det bra. De to siste slagene i første økt, meldte Key med fastbitt helt uten hjelp - og det gjorde hun også resten av helgen. 

Veldig, veldig fornøyd med henne. Hun jobbet som en liten helt hele helgen.

Lørdag hadde jeg meldt oss på overvær. Key har trent veldig lite på dette, men jeg skal love dere at hun slo og at utviklingen var kolosal i løpet av helgen.

Fra en overværsøkt

Det morsomste var da vi hadde lagt en figurant slik at hundene fikk ferten i det vi slapp dem ut av bilen. Jeg tok på Key alt utstyr bortsett fra line før jeg lot henne hoppe ut av bilen. I det hun kommer ut ser jeg nesen gå i været, hun kaster ett blikk på meg (som later som ingenting) - og så setter hun avgårde og finner figuranten, melder og påviser. Kjempeflinke lille jenta.

Da vi var ferdige med våre økter lørdag, dro vi inn til Dyranut fjellstove for å forsøke oss på appellen.
Det var Key og 2 hunder til som skulle opp til prøven som startet med tilgjengelighet - ingen problem.

Så var det fellesdekk i regnet. Key ville først ikke legge seg på det kalde, våte, skrånende berget der fellesdekken skulle foregå - så jeg måtte inn med en litt hard/streng kommando før hun la seg. Siden hun la seg så motvillig ble jeg selvsagt usikker på om hun ville bli liggende - men det gjorde hun og øvelsen ble bestått.

Deretter var det "fri i nærheten av fot...." Vi har trent lite i sommer og jeg visste vi kunne risikere å slite litt hvis Key begynte med gjeterrundene sine. Så rett før vi skulle starte bestemte jeg meg for å droppe fattelen jeg har på høyre arm, da det mest sannsynlig ville ha dratt henne enda lengre frem på grunn av armstillingen. Jeg ble gående litt stivt, men klarte å holde henne noenlunde i posisjon, så selv om det ikke var en lp 10`er så var det en bra Nrh fri ved fot - tror jeg. Hun gikk litt langt fremme, - men, men.

På apporten valgte jeg treapport. Jeg er nemlig ikke 100 prosent sikker på om Key plukker alle slags større gjenstander - og heller ikke om jeg vil at hun skal plukke dem.... Alle felt-søk-gjenstander tror jeg nok at hun plukker.

Jeg kunne ikke kaste selv, så dommeren kastet ut apporten for meg - den trillet litt ut av syne, og Key sleit med å finne den. Derfor ble den også kastet på nytt. Nå hentet hun den, kom på plass og avleverte fint.
Neste apport var en del større - noe jeg ikke har trent på, men Key klarte (etter å ha finsøkt litt etter apporten denne gangen også) å finne den og bære den inn til meg - hun måtte bare ha en liten gjeterrunde, til publikums fornøyelse, før hun leverte den.

Innkallingen gikk også bra. Dommeren fikk henne med seg ut av syne fra meg og jeg kalte inn på tegn fra dommeren - ingen problem.

Så nå er den første prøven i NRH sammenheng bestått for Key og meg.




På kvelden var det sosialt samvær og feiring av 20 års jubileum - med god mat og drikke, champagne, bildekavalkade, underholdning, skravling, kake og kaffe, til ut i de små timer.

Foto: Tone Larsen

Søndag var vi satt opp på rundering igjen - jeg hadde nemlig ingen ønsker om å blande spor inn i denne treningen, da jeg er sikker på at Key tar spor lett nok, og jeg vil ikke ha det i runderinga.
Jeg gikk litt fort frem i første økt og krevde litt for mye av Key, men hun forsøkte å gjøre det jeg ville og jeg er tross alt fornøyd. I andre økt fikk Key bare rett ut slag, men hun bommet på den ene figuranten flere gang - i stedet slo hun på figuranten på motsatt side - og jeg er sikker på at det slaget var på 200 meter. Jeg klarte etter mye strev å få henne til meg, uten at hun løp ut til figuranten. Det er jeg litt ambivalent, fornøyd med. (Bra hun lystrer meg, men liker ikke at jeg klarte å kalle henne vekk fra figuranten). Da vi fikk lagt opp riktig fant hun figurant, meldte og påviste helt fint. Lille flinke Key går noen lange slag.



Til lunch fikk vi det tradisjonelle hjemmelagde "karbonade med speilegg" smørbrødet, før vi kjørte hjem. - Nam.

Hjemturen gikk fint. vi var 5 biler i følge og alle kom rett på samme båt hjem. 

Takk for nok en kjekk samling: Tone, John, Paul, Stig, Helen, Ritva, Wenche, Gro-Elin, Teea med familie, Alexandra, Morten, Oddvar, Kjell-Ove (og/eller Ove-Kjell), Tom-Christian, Torfinn, Gry, Frode, Aud, Kaare, Jørn, og Ronny.

onsdag 3. august 2016

Fionia-Cup og ferie 2016

Nok en gang fikk vi være med på en ukes agility konkurranse i Danmark. Det er alltid rift om disse plassene og vi blir så glade for å få være med.
Brifing, Fionia-Cup
I år foregikk konkurransen på Fyn.
Vi hadde bare 2 hunder som kunne gå konkurranser i år, noe som var litt rart. For selv om det er begrenset påmelding, så er vi jo egentlig 3 handlere og kan da gå til sammen 15 løp (5 løp på hver). Nå ble det til at Eivind gikk med Ficus og Maia med Key, mens jeg jobbet. Dewey konkurrerer ikke lengre og Myija og Iver er for unge. Eivind gikk første dagen med Key selv - bortsett fra hopp, men det ble litt kaotisk og det var langt til campingplassen derfor var det bedre at Maia gikk alle løp med henne. Vi hadde ikke med telt da det aldri har vært ett problem tidligere på Fionia. Nå var opplegget nytt og dermed bommet vi litt. Men da vet vi det til om 3 år.


Vi startet turen fra Stavanger, via Sandefjord og Sverige. I Sverige overnattet vi på en koselig liten campingplass - "Silverlyckan".
Her hadde vi en fin ettermiddag og morgen - med blåbærplukking både for meg og hundene, før vi fortsatte mot Danmark.

Bil og vogn klar til  avreise.


Ficus plukker blåbær for harde livet - næringsvett har hun i alle fall.
Neste dag tok vi båt til Sjælland og kjørte til Korsør for å hilse på min gamle moster og onkel som bor der. På en rasteplass, plukket den snille mannen min bringebær til meg mens han luftet hundene og jeg fikk servert Cava og bringebær mens vi kjørte videre.


I Korsør overnattet vi på en campingplass ca 2 km fra moster og onkel (vi har campet der tidligere). Eivind kjørte så bilen bort til dem (så vi slapp å gå hjem - vi var litt slitne etter den lange kjørturen), og jeg gikk med hundene så de fikk strukket litt på beina. 
Moster Bith og onkel Paul har alltid hundesnop i skapet - så alle 3 fikk masse godis. Jeg er temmelig sikker på at Dewey og Ficus kjente seg igjen også, litt usikker på Key.

Det ble en koselig kveld for oss alle sammen. Vi fikk også lunch neste dag - på en restaurant, før vi dro videre til Fyn. En fin tur om en noe langt å kjøre.

På vei til moster og onkel.
Key koser seg i skyggen.
Hos moster og onkel.
Eivind rydder opp etter Deweys graving etter kjølig underlag...





















Fremme i Ringe der cupen skulle være, rigget vi oss til og så kunne vi ta det med ro til neste dag når konkurransene startet.

Camp 4, en sein kveld.
Værgudene var varierte i år. Fra plaskregn til solgløtt, men egentlig ok vær for hundene.
Selv jobbet jeg 3 - 5 timer hver dag, og siden det var ett stykke til Campingen (og do) ble det noen kilometer å gå i løpet av uka, også for meg som ikke var med på løpene.
God stemning på premieutdelingen. Her er det Kristine fra SBK som er på pallen fra Norge.
Ficus venter på å få gå finaleløpet.

Finalebanen

Oppfinnsom dommer i finalebanen ;)

Resultatmesig kunne det vært bedre, men også verre.
Ficus kom seg igjennom til finalen, men disket dessverre på 3 siste hinder - da klarte ikke Eivind å følge henne opp pga krampe i låret. De lå veldig bra an så surt var det, men sånn er dette gamet. Man har aldri en garanti.

4 plass i åpen hopp på Ficus og Eivind.
En av premiene Ficus vant.
Resultater fra Fionia-Cup 2016:

Søndag fikk vi overraskende besøk av Eivinds søster Vigdis, og svogeren Micke. Det var koselig - selv om jeg satt i regel-endring-møte for Rallylydighet sammen med resten av gruppa, på skype.

Onsdag er alltid fridag, etter fest for alle deltakerne tirsdag kveld.
Fridagen gjorde vi ingenting annet en å se på "dødsbold" - en form for kanonball med egne "Trane-regler". Norge ble døpt "Fjellapene" og var med 3 runder før de røyk ut i siste heat. Flere fra Sbk var med Anita, Kristine, Johnny, Ingve og Eivind gjorde en god innsats. I tillegg til Silje og søsteren hennes fra Østlandet.

video
Hoppløp, Ficus og Eivind. 5 plass i Åpen klasse.

Resten av uka forløp greit. Savnet litt det sosiale med deltakere fra hele verden, men været var ikke på vår side i år. Det ble derfor bare en felles grilling, men vi gikk ut og spiste sammen flere stykker 2 ganger. God mat og koselig det også.

Da uka var ferdig dro vi til Vigdis og Micke på besøk. Her fikk vi god middag og hadde en fin kveld og formiddag sammen - før vi dro videre mot hytta (huset) vi hadde leid på Jylland sammen med alle barna, svigerbarn og barnebarna våre.
Familieferien startet bra, men allerede andre dagen ble jeg utsatt for en liten ulykke og dermed ble det ikke den aktive ferien jeg hadde tenkt.

Huset vi leide, med plass til 18 personer - vi var 13.
Benjamin og Therese Linnea leker med hundene.

Bassenget ble flittigbrukt av både store og små.
God plass til alle,
enten man vil ha fred og ro eller være sosiale.
Hallen, med 2 dører ut
- var 5 utganger totalt i huset.
 
Uteaktiviteter ble det også tid til.
Ble en del spilling,
når været ikke var helt med oss.
Lego var en fin aktivitet for både store og små.
Therese Linnea kjøpte seg agilitybane i lego
 da de var på legoland.

Gresshoppejakt.
Michael Bredo
Michael Bredo på krabbetur.
Therese Linnea feirer 4 års dagen sin
Jørgen leker enhjørning
Fargelegging ble også en populær aktivitet.

På vei hjem igjen dro vi innom moster Tut og onkel Jørns gamle bodsted i Snedsted, det var noe forfallent og tydelig ikke en helårsbolig lengre. Vi var også innom Skyum kirke for å se til mormors gravsted. 

Skyum kirke.
Mormor.





Etter 2 dager på Thy Champing (ganske bra forresten), var det på tide å vende nesen hjem. 
Vi venter på båten i Hirtshals.